Og vinneren er.....

Nå har det vært et par dager med skikkelige frostnetter, og solsikkene er nå ikke lenger pynt - bare fuglemat. Det er helt greit å avslutte hagesesongen først i november. Vi kan jammen ikke klage.

Nå kommer det ikke så mange resultater inn lenger heller, så da kan vi vel avslutte solsikkesesongen for i år. Tror det blir mange glade fugler i vinter, for det er mange store og flotte solsikker rundt omkring.

1.plass
Thilde, 7 år fra Leirsund - med en solsikke på 3.9 meter.
Thilde forteller at det kom så mange som 10 blomster på en stilk. Det blir det mye frø av!
Her er bilde av Thilde - tenk, den største solsikken var for lang for bildet.
Vi gratulerer Thilde med resultatet. DeWit Spade og hakke fra hageredskaper.no kommer i posten til deg.

2. plass
Amalie, 6 år - også hun fra Leirsund - med en solsikke på 3,6 meter.
Amalie og bestemor forteller at den største frøblomsten veide 2.3 kg.
Her er bilde av Amalie, blomsten er jammen så stor at den brukes som hatt.
Vi gratulerer Amailie, og sender fuglemater fra Nelson Garden i posten til deg. Kanskje du kan ha egenproduserte frø i den?

3. plass
Isabella, 6 år fra Sande - med en solsikke på 3,52 meter.
Her er bilde av den.
Gratulerer til Isabella, hagespade og hakke kommer i posten til deg.

Vi hadde også to uttrekkspremier.
Liten hagerive går til Natalie, 4 år fra Sola og fuglemater til Sara Lill og Milla.

Tusen takk til alle som har sendt inn. Vi håper dere har hatt det moro med solsikkene gjennom våren og sommeren, og at dere fortsetter å dyrke litt selv. Har dere mulighet er det fint om dere mater fuglene gjennom vinteren. Bare husk at begynner dere å mate, så må dere ikke slutte før våren kommer, ellers blir vinteren veldig lang for småfuglene som plutselig blir sultne.

Solsikkekonkurranse

Nå begynner det å komme inn bilder og resultater fra hele landet. Jammen tror vi det finnes mange fine solsikker rundt omkring. Her er et par av innsenderne.

Natalie på 4 år har dyrket frem disse kjempehøye solsikkene - ikke rart hun er stolt!

Sara Lill og Milla har fått frem disse flotte solsikkene - og har all grunn til å være fornøyd med resultatet sitt!

Har du lyst til å være med, så er det ikke forsent. Når frosten kommer takker nok solsikken for seg, men inntil da holder vi på. Det er mange fine premier å hente, både redskaper til barn og fuglematere.

Send en e-post til anne.kari@bollefro.no med navn, alder og hvor lang den har blitt. Vi blir kjempeglade hvis du legger ved et bilde også, det er jo så gøy å se!

Sunt og kortreist - rett fra hagen

Drømmer om å dyrke din egen mat?

Å lage seg en kjøkkenhage er ikke så vanskelig, og her følger noen tips til hvordan du kan få det til. Har du lyst til å lese enda mer, har jeg skrevet et hefte for Fylkesmannen i Buskerud. Heftet er rettet for skoler, barnehager og SFO, og ment som en hjelp når de er i startfasen med å lage en kjøkkenhage for barna. Her er det sikkert noen ideer å hente for den vanlige hageeier også. Dyrkingsmetoder og tankegang er lik, hageeieren trenger bare ikke ta hensyn til at det løper veldig mange barn rundt og leker i samme området. Her er link til heftet.

Plass og størrelse

Start med et lite areal. Det er viktig at at ikke kjøkkenhagen blir et ork og enormt prosjekt. Utvid heller litt år for år, eller spe på med en krukke eller to. To til fire kvadratmeter er nok det første året. Det er viktig at kjøkkenhage får en fin plassering. Husk at plantene skal rekke å vokse fra frø til grønsak i løpet av noen få måneder. Minst 6 timer sol, og lite vind.

Jord

 Ulike grønsaker har litt ulike krav til jord, men de aller fleste vil trives i en god blanding av leire, sand og humus/torv. For mye leire, gir tung jord. Her blir det fort for vått, og for lite luft i jorda for plantene. Leirjord holder imidlertid godt på næring. For mye sand blir akkurat det motsatte av leire. Her er det fort for tørt, og næringen vaskes lett ut. Torv/humus består av omdannede planterester. (Det øverste laget i en skogbunn, litt enkelt forklart) Denne innholder ofte næring plantene vil ha, og holder også ganske greit på vann og tilfører luft. Så har du leirjord, kan det være lurt å tilføre litt sand og torv, og er jorda sandholding kan det være lurt å tilføre litt leirjord og torv. Jeg blander ofte inn litt kugjødselkompost og pelletert hønsegjødsel i jorda hvert år. Da stortrives meitemark og andre små jordorganismer, og det innvirker positivt på grønsakene mine.

Hva dyrker vi i?

Dyrking i pallekarm rett på bakken, med bare en høyde på pallekarmen blir nesten som å dyrke rett på bakken. Du får glede av å bruke vannmagasinet i bakken under pallekarmen, og jorda i pallekarmen tørker ikke så lett ut. Bruker du duk, eller annet materiale under pallekarmen, så blir jorda oppi pallekarmen mer utsatt for tørking. Mer tørkeutsatt blir det også hvis du bruker flere pallekarmer i høyden. Da blir avstanden fra det du dyrker og ned til vannmagasinet i jorda større. Å dyrke i høye pallekarmer blir nesten som å dyrke i store krukker. Det setter større krav til jord og vanning.

Hva skal vi så?

Begynn med noe du har lyst på - noe du har lyst å følge opp. I tillegg er det lurt å velge noen litt sikre vekster. Salat, reddik, sukkererter, potet og grønnkål er alle greie vekster å begynne med. Det er også lurt å kunne litt om vekstskifte. Et vekstskifte betyr å skifte på hvilke vekster som dyrkes på samme flekken hvert år. Da utnytter man næringen best i jorda, og de skadedyrene som overvintrer i jorda, og som trives med en bestemt plantetype får ikke mulighet til å oppformere seg. Jeg har laget en enkel skisse på hvordan dette kan gjøres. Få inn erteplanter. Erteplanter tilfører næring til jorda. Året etter dyrkes de mest næringskrevende vekstene på dette stedet. Det tredje året grønsaker som ikke krever fullt så mye, og til slutt de minst næringskrevende vekstene. Fireårs-syklus er lurt for at ikke skadedyrene skal få blomster opp.

Ugress

Det er lurt å så i sårenner. Når grønsakene spirer sammen med alt ugresset (for ja, ugresset trives også i nyetablert kjøkkenhage, og vil garantert spire) er det lettere å skille grønsaksspirer fra ugress når grønsakene spirer i rad. Ugresset kommer litt mer hulter til bulter. :) Luk jevnt og trutt, bruk det som terapi, og la det ikke få overhånd er mitt tips. Jammen ikke alltid jeg klarer å holde tipset selv, men når jeg gjør det blir det klart best, både for grønsakene og meg!

Mat må man ha

Grønsaksplantene vil også ha næring. Vi skiller gjerne mellom to typer gjødsling. Grunngjødsling, er den gjødslingen du gjør før du sår. Den næringen du tilfører jorda på våren, slik som kugjødselkomposten jeg skrev om litt lenger opp. Den andre gjødslingen er overgjødsling. Overgjødsling er gjødsling over plantene, altså når de har spirt og gjennom sommeren frem til de skal høstes. Å skrive helt generelt om gjødsel er vanskelig, for de ulike plantene krever litt ulik gjødselmengde. Les, lær og så kan jeg love at det kommer blogginnlegg om både grunngjødsling og overgjødsling etterhvert.

Lang, lengre, lengst

På hjemmesiden har jeg gående en konkurranse om hvem som kan dyrke den høyeste solsikken.

Hvordan få denne blomsten høy da, tenker du kanskje?
Her følger en liten forklaring, med huskeliste - måned for måned - kanskje det kan hjelpe til seier?

April/Mai:
- Så og vann. Først må du velge en sort som blir høy, gjerne 4-5 meter. 'Uniflorus' fra Nelson Garden er en slik sort. Gi planten en god start, og så gjerne rett i komposten fra komposthaugen. Har du ikke kompost, så kanskje du kan kjøpe litt kugjødselkompost å blande inn i jorda der du bor. Det er viktig at du bruker noe som er kompostert, og ikke ren kugjødsel. Ren gjødsel blir altfor sterkt for spirene, og kommer til å drepe solsikken i stedet. Er det ikke varmt nok til å så ute der du bor er det lurt å starte i vinduskarmen. Det går fint å starte inne. Så gjerne i en juice- eller melkekartong. Kartongene klipper du av 12-15 cm fra bunnen. De er tette, så det blir ikke lekkasje i vinduskarmen, men pass på at du ikke vanner for mye - da drukner solsikken din. Enten du sår inne i potte eller ute, skal frøet omtrent en centimeter ned i jorda. Sår du ute, så se etter en plass det ikke blåser veldig. Mye vind kan gjøre at den knekker.

Juni:
- Vann, luk og gjødsle. Når solsikken spirer, må du passe på at den får litt plass rundt seg. Luk bort ugresset, så ikke ugresset tar vann og næring fra blomsten. Er det en stund siden det regnet, så må du vanne også. Når solsikken er blitt 5-6 centimeter lang kan du gjødsle mer. Pelletert hønsegjødsel som blandes inn i jorda, eller som løses opp i vann og vannes ut er fint. Har du lyst til å lage gjødsel selv kan du plukke brennesle og legge bladene i vann. Når bladene har ligget i vann et par dager må vannet tynnes ut til det får te-farge. Dette neslevannet er fint å helle på solsikkene utover hele sommeren, og ja - det lukter ikke godt. :)

Juli:
- Vann, luk og gjødsle. Akkurat som i juni - pass på at solsikken har det den trenger av plass, vann og mat. Skal du på ferie, så husk å høre om noen kan passe den for deg. I tillegg begynner den kanskje å bli så høy at den må støttes opp. Bind den fast, men forsiktig, til en stolpe, eller til husveggen. Husk at også stilken vil bli tykkere, og det må den ha plass til.

August:
- Som i juli må du vanne, luke og gjødsle. I tillegg kanskje du må løsne litt på oppbindingen din, og feste solsikken på nytt. Det er kanskje behov for flere oppbindingspunkter også - både langt nede, høyt oppe og midt på.

September:
- Solsikken slutter å vokse når det går mot høsten. Den har nok nådd sitt høyeste nå. Ta bilde av deg selv og solsikken din, og send både bilde og litt informasjon under kontaktinformasjonen på bollefro.no Kanskje du vinner en fin premie, og får hageutstyr til å glede deg over  til neste sommer? Det er premie både til de tre høyeste, og uttrekkspremie til de som deltar.
- Husk å ta vare på solsikkefrøene. De er fine som fuglemat slik de er, eller i meiseboller. Noen frø kan du jo legge mørkt og tørt, og så igjen til neste vår.

Lykke til!

Et hode - bare for gøy!

Dette hodet er laget bare for gøy, og er skikkelig enkelt å få til! Gresshodet er en suksess sammen med unger. Det er som regel lett å få hjelp til hårklipp av denne utover sommeren.
Ta en nylonstrømpe, og fyll med jord. Trykk jorda litt sammen, og form til hodet. Så gressfrø på toppen, og knyt igjen. Jeg bruker litt godt med gressfrø. Vann og vent. Vips - det kommer hår!
Ha en strålende og leken påske alle sammen. :)

Hvem bor her?

Når snøen blir borte dukker det stadig opp noen overraskelser. Som dette lille hullet midt på plenen.
Alle restene etter solsikkene avslører at noen har vært og hamstret solsikkefrø i vinter. Det ramler jo alltid noen frø på bakken, og de tar tydeligvis veien også hit. Her tror jeg jammen det bor små mus, de har i alle fall holdt hus her i vinter. Helt greit at de spiser solsikkefrø, og ligger unna stammen på frukttrærne mine. Kanskje dette musebolet kan bli et nytt hjem til en humle. Hvem vet? Norsk Landbruksrådgivning har skrevet en fin fin artikkel om humlebol. Den er vel verdt å lese, og du finner den her.

Planteskilt i hagen

 

Det er greit å merke hva som vokser i gror i hagen. Det er lett å lage disse skiltene selv.

Det kan gjøres veldig enkelt ved å klippe opp youhurtbeger til lange, smale  striper. Dette blir fine planteskilt å ha i mindre potter, og kan fint bli med videre ut i hagen når plantene skal dit.

Litt (men bare litt) mer arbeidskrevende, er å lage disse skiltene av lokk fra syltetøyglass.

Bruk lokket som det er, hvis det ikke er fullt av tekst og reklame. Jeg har spraymalt disse. Legg de utover på avispapir, og spray ute. Dette kan da fint gjøres sammen med barn, men ha på maleklær. :)

Når lokkene er tørre hamrer vi to små hull med hammer og spiker. Tre i tråd, og knyt fast til en blomsterpinne. Enkle og dekorative.