Sunt og kortreist - rett fra hagen

Drømmer om å dyrke din egen mat?

Å lage seg en kjøkkenhage er ikke så vanskelig, og her følger noen tips til hvordan du kan få det til. Har du lyst til å lese enda mer, har jeg skrevet et hefte for Fylkesmannen i Buskerud. Heftet er rettet for skoler, barnehager og SFO, og ment som en hjelp når de er i startfasen med å lage en kjøkkenhage for barna. Her er det sikkert noen ideer å hente for den vanlige hageeier også. Dyrkingsmetoder og tankegang er lik, hageeieren trenger bare ikke ta hensyn til at det løper veldig mange barn rundt og leker i samme området. Her er link til heftet.

Plass og størrelse

Start med et lite areal. Det er viktig at at ikke kjøkkenhagen blir et ork og enormt prosjekt. Utvid heller litt år for år, eller spe på med en krukke eller to. To til fire kvadratmeter er nok det første året. Det er viktig at kjøkkenhage får en fin plassering. Husk at plantene skal rekke å vokse fra frø til grønsak i løpet av noen få måneder. Minst 6 timer sol, og lite vind.

Jord

 Ulike grønsaker har litt ulike krav til jord, men de aller fleste vil trives i en god blanding av leire, sand og humus/torv. For mye leire, gir tung jord. Her blir det fort for vått, og for lite luft i jorda for plantene. Leirjord holder imidlertid godt på næring. For mye sand blir akkurat det motsatte av leire. Her er det fort for tørt, og næringen vaskes lett ut. Torv/humus består av omdannede planterester. (Det øverste laget i en skogbunn, litt enkelt forklart) Denne innholder ofte næring plantene vil ha, og holder også ganske greit på vann og tilfører luft. Så har du leirjord, kan det være lurt å tilføre litt sand og torv, og er jorda sandholding kan det være lurt å tilføre litt leirjord og torv. Jeg blander ofte inn litt kugjødselkompost og pelletert hønsegjødsel i jorda hvert år. Da stortrives meitemark og andre små jordorganismer, og det innvirker positivt på grønsakene mine.

Hva dyrker vi i?

Dyrking i pallekarm rett på bakken, med bare en høyde på pallekarmen blir nesten som å dyrke rett på bakken. Du får glede av å bruke vannmagasinet i bakken under pallekarmen, og jorda i pallekarmen tørker ikke så lett ut. Bruker du duk, eller annet materiale under pallekarmen, så blir jorda oppi pallekarmen mer utsatt for tørking. Mer tørkeutsatt blir det også hvis du bruker flere pallekarmer i høyden. Da blir avstanden fra det du dyrker og ned til vannmagasinet i jorda større. Å dyrke i høye pallekarmer blir nesten som å dyrke i store krukker. Det setter større krav til jord og vanning.

Hva skal vi så?

Begynn med noe du har lyst på - noe du har lyst å følge opp. I tillegg er det lurt å velge noen litt sikre vekster. Salat, reddik, sukkererter, potet og grønnkål er alle greie vekster å begynne med. Det er også lurt å kunne litt om vekstskifte. Et vekstskifte betyr å skifte på hvilke vekster som dyrkes på samme flekken hvert år. Da utnytter man næringen best i jorda, og de skadedyrene som overvintrer i jorda, og som trives med en bestemt plantetype får ikke mulighet til å oppformere seg. Jeg har laget en enkel skisse på hvordan dette kan gjøres. Få inn erteplanter. Erteplanter tilfører næring til jorda. Året etter dyrkes de mest næringskrevende vekstene på dette stedet. Det tredje året grønsaker som ikke krever fullt så mye, og til slutt de minst næringskrevende vekstene. Fireårs-syklus er lurt for at ikke skadedyrene skal få blomster opp.

Ugress

Det er lurt å så i sårenner. Når grønsakene spirer sammen med alt ugresset (for ja, ugresset trives også i nyetablert kjøkkenhage, og vil garantert spire) er det lettere å skille grønsaksspirer fra ugress når grønsakene spirer i rad. Ugresset kommer litt mer hulter til bulter. :) Luk jevnt og trutt, bruk det som terapi, og la det ikke få overhånd er mitt tips. Jammen ikke alltid jeg klarer å holde tipset selv, men når jeg gjør det blir det klart best, både for grønsakene og meg!

Mat må man ha

Grønsaksplantene vil også ha næring. Vi skiller gjerne mellom to typer gjødsling. Grunngjødsling, er den gjødslingen du gjør før du sår. Den næringen du tilfører jorda på våren, slik som kugjødselkomposten jeg skrev om litt lenger opp. Den andre gjødslingen er overgjødsling. Overgjødsling er gjødsling over plantene, altså når de har spirt og gjennom sommeren frem til de skal høstes. Å skrive helt generelt om gjødsel er vanskelig, for de ulike plantene krever litt ulik gjødselmengde. Les, lær og så kan jeg love at det kommer blogginnlegg om både grunngjødsling og overgjødsling etterhvert.

Planteskilt i hagen

 

Det er greit å merke hva som vokser i gror i hagen. Det er lett å lage disse skiltene selv.

Det kan gjøres veldig enkelt ved å klippe opp youhurtbeger til lange, smale  striper. Dette blir fine planteskilt å ha i mindre potter, og kan fint bli med videre ut i hagen når plantene skal dit.

Litt (men bare litt) mer arbeidskrevende, er å lage disse skiltene av lokk fra syltetøyglass.

Bruk lokket som det er, hvis det ikke er fullt av tekst og reklame. Jeg har spraymalt disse. Legg de utover på avispapir, og spray ute. Dette kan da fint gjøres sammen med barn, men ha på maleklær. :)

Når lokkene er tørre hamrer vi to små hull med hammer og spiker. Tre i tråd, og knyt fast til en blomsterpinne. Enkle og dekorative.

Kreativ moro med eller uten suksess, sammen med noen 8.mars tanker

Driver stadig å forbereder hagemessa på Lillestrøm. I går var jeg på Nøtterøy Planteskole og hentet et frukttre. Jeg skal prøve å drive det frem med blomst, men vil det gå? I dag har jeg vært på shopping til annen moro på messa. Det er nok helt sikkert at ikke alle ideene mine blir bra nok til å ta med til Lillestrøm, men noe må da fungere! Jeg mener, jeg kan jo ikke bare stille med noen pallekarmer og brun jord. Litt mer gøy å vise frem grønne planter også. Det er 8. mars i dag, og lederne av de to regjeringspartiene, samt leder av Venstre og KrF har skrevet et langt innlegg om familievold. Med Bøllefrø håper jeg at jeg kan bidra til å vise skole- og helsesektoren en ny mulighet med skolehager. Jeg har bare startet, men teorien min er enkel. Barn som opplever vold i hjemmet, eller er vitne til vold har ofte hodet fullt av tanker barn skulle slippe å ha når de kommer på skolen. Det er ikke så lett å konsentrere seg, og lære enda nye ting da. Skolehagen, eller kjøkkenhagen i barnehagen kan bli en plass der det er lov å slappe av og forhåpentligvis kunne dele de vonde tankene med voksne. Det blir en plass med uendelig takhøyde, og samtidig indirekte læring. Det er ikke gjort mye forskning på dette enda, men jeg håper at Bøllefrø sakte men sikkert skal kunne gjøre en forskjell for ett eller flere barn. Meningsfullt arbeid fremover med andre ord. God helg!

Og vi forbereder messe...

I år skal jeg stå med Bøllefrø på egen stand under årets hagemesse på Lillestrøm. Messa holdes første helgen i april. Målet og ønsket mitt er å øke interessen og etterspørselen etter skolehager og kjøkkenhager. Kanskje flere oppdager at hageaktiviteter er spennende sammen med barn. Det blir utfordrende, og helt sikkert moro. I går begynte vi på utforming av stand.
En veldig ok "hageaktivitet" å bedrive på en ellers grå lørdag.

Fra eplekasse til hotell

Hei hei og velkommen til ny blogg.
Bloggen til Bøllefrø kommer til å ta for seg ting å gjøre og lære barn i hagen. Fortrinnsvis rettet mot kjøkkenhagen, men noen avvik kan det jo hende det blir. Jeg håper å både få og gi gode ideer her, som kan brukes både privat og i skolehagen.
Insekter er en viktig del av kjøkkenhagen. Hvorfor kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.
Denne helgen har jeg brukt til å forberede et foredrag om insekter og insekthotell, som jeg skal holde for Jevnaker hagelag. Det kommer flere drypp om dette fremover på bloggen.
Jeg tenkte jeg skulle vise frem noen former for hotell (les: overvintringsplasser), men de jeg har er jo godt begravet i all snøen. Det ga muligheten til å lage litt nytt.
Her er resultatet av eplekasse omgjort til insekthotell.

Hotellet er fylt med naturlige materialer, av det jeg måtte ha for hånden. Spon som kommer med varer, trekubber, kvister og kongler. Eplekassen er jo ikke helt tett, og det bør helst ikke renn vann inn i insekthotellet. Derfor begynte jeg med å legge en plate inni kassa, som dekket hele bunnen. Når kassen var fylt opp, og jeg var ferdig snudde jeg kassa, slik at bunn ble topp. Da ble platen i bunn et supert tak.Jeg har satt hønsenetting foran kassa. Det er ikke nødvendig hvis kassen skal stå i ro. Men naturlige materialer utvider/krymper alt ettersom hvordan luftfuktigheten er. Fordi min kasse skal reise litt rundt forsegler jeg altså innholdet med hønsenetting. Det forstyrrer ikke insektene, og forhindrer at jeg plutselig har bilen full av innhold fra insekthotellet og en løs eplekasse...Med nygjerrige barn i hagen, som gjerne vil kikke og studere litt ekstra, kan også et stabiliserende hønsenett være lurt.



Bøllefrø skal ha stand på årets hagemesse. Der dukker denne kassa opp, og også andre former for insekthotell. Kom gjerne innom meg der og si hei, det blir jeg kjempeglad for.
Fordi jeg håper å kunne vise frem litt grønt også på denne messa har jeg sådd denne helga. Litt tidlig å så de fleste grønsakene nå, men du verden for en vårfornemmelse man får....