Å lage seg en kjøkkenhage er ikke så vanskelig, og her følger noen tips til hvordan du kan få det til. Har du lyst til å lese enda mer, har jeg skrevet et hefte for Fylkesmannen i Buskerud. Heftet er rettet for skoler, barnehager og SFO, og ment som en hjelp når de er i startfasen med å lage en kjøkkenhage for barna. Her er det sikkert noen ideer å hente for den vanlige hageeier også. Dyrkingsmetoder og tankegang er lik, hageeieren trenger bare ikke ta hensyn til at det løper veldig mange barn rundt og leker i samme området. Her er link til heftet.
Plass og størrelseStart med et lite areal. Det er viktig at at ikke kjøkkenhagen blir et ork og enormt prosjekt. Utvid heller litt år for år, eller spe på med en krukke eller to. To til fire kvadratmeter er nok det første året. Det er viktig at kjøkkenhage får en fin plassering. Husk at plantene skal rekke å vokse fra frø til grønsak i løpet av noen få måneder. Minst 6 timer sol, og lite vind.
Jord
Ulike grønsaker har litt ulike krav til jord, men de aller fleste vil trives i en god blanding av leire, sand og humus/torv. For mye leire, gir tung jord. Her blir det fort for vått, og for lite luft i jorda for plantene. Leirjord holder imidlertid godt på næring. For mye sand blir akkurat det motsatte av leire. Her er det fort for tørt, og næringen vaskes lett ut. Torv/humus består av omdannede planterester. (Det øverste laget i en skogbunn, litt enkelt forklart) Denne innholder ofte næring plantene vil ha, og holder også ganske greit på vann og tilfører luft. Så har du leirjord, kan det være lurt å tilføre litt sand og torv, og er jorda sandholding kan det være lurt å tilføre litt leirjord og torv. Jeg blander ofte inn litt kugjødselkompost og pelletert hønsegjødsel i jorda hvert år. Da stortrives meitemark og andre små jordorganismer, og det innvirker positivt på grønsakene mine.Hva dyrker vi i?
Dyrking i pallekarm rett på bakken, med bare en høyde på pallekarmen blir nesten som å dyrke rett på bakken. Du får glede av å bruke vannmagasinet i bakken under pallekarmen, og jorda i pallekarmen tørker ikke så lett ut. Bruker du duk, eller annet materiale under pallekarmen, så blir jorda oppi pallekarmen mer utsatt for tørking. Mer tørkeutsatt blir det også hvis du bruker flere pallekarmer i høyden. Da blir avstanden fra det du dyrker og ned til vannmagasinet i jorda større. Å dyrke i høye pallekarmer blir nesten som å dyrke i store krukker. Det setter større krav til jord og vanning.
Begynn med noe du har lyst på - noe du har lyst å følge opp. I tillegg er det lurt å velge noen litt sikre vekster. Salat, reddik, sukkererter, potet og grønnkål er alle greie vekster å begynne med. Det er også lurt å kunne litt om vekstskifte. Et vekstskifte betyr å skifte på hvilke vekster som dyrkes på samme flekken hvert år. Da utnytter man næringen best i jorda, og de skadedyrene som overvintrer i jorda, og som trives med en bestemt plantetype får ikke mulighet til å oppformere seg. Jeg har laget en enkel skisse på hvordan dette kan gjøres. Få inn erteplanter. Erteplanter tilfører næring til jorda. Året etter dyrkes de mest næringskrevende vekstene på dette stedet. Det tredje året grønsaker som ikke krever fullt så mye, og til slutt de minst næringskrevende vekstene. Fireårs-syklus er lurt for at ikke skadedyrene skal få blomster opp.
Ugress
Det er lurt å så i sårenner. Når grønsakene spirer sammen med alt ugresset (for ja, ugresset trives også i nyetablert kjøkkenhage, og vil garantert spire) er det lettere å skille grønsaksspirer fra ugress når grønsakene spirer i rad. Ugresset kommer litt mer hulter til bulter. :) Luk jevnt og trutt, bruk det som terapi, og la det ikke få overhånd er mitt tips. Jammen ikke alltid jeg klarer å holde tipset selv, men når jeg gjør det blir det klart best, både for grønsakene og meg!
